Farer ved passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter er et av momentene som vurderes i forbindelse med elektroniske sigaretter, WHO mener for eksempel pr. dags dato, at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter innebærer helserisiko. De anbefaler på dette grunnlag at elektroniske sigaretter ikke bør tillates brukt innendørs og at de mer eller mindre reguleres som vanlige sigaretter.
De eventuelle helseskadene fra den passive røykingen av elektroniske sigaretter kan knyttes til forskjellige stoffer i aerosolen, og gjelder typisk farer knyttet til eksponering for Propylen Glykol, Glyserin, aroma- og andre tilsetningstoffer, tungmetaller og kreft-fremkallere – og ikke minst nikotin.
Forskningen omkring elektroniske sigaretter er ikke omfattende, og det finnes få undersøkelser som adresserer spørsmål omkring disse på en adekvat, eller vitenskapelig brukbar måte.
Flere oversikter over foreliggende forskning er utført i både inn og utland. Det norske Folkehelseinstituttet (FHI) og the Cochrane Collaboration har for eksempel utført hver sine oversikter, om enn litt forskjellige – så med tilnærmet samme konklusjoner. En annen institusjon som også har presentert egne oversikter og forskning er Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS).
Spørsmålet omkring nikotin fra passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter har blitt aktualisert etter FHI presenterte sin oversikt over forskningen rundt elektroniske sigaretter, hvor nikotin fra passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter kunne sees på som et vektig moment i forhold til regulering av elektroniske sigaretter. WHOs anbefaling er som nevnt, at i forhold til dagens kunnskap, bør en forby bruk av elektroniske sigaretter innendørs.
Det må nevnes at WHO understreker at anbefalingene kan endre seg fort.
I forbindelse med nikotin fra passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter henvises det ofte til to ganske nye undersøkelser, Flouris et al (2013) og Ballbe et al (2014). En liten presentasjon av hva disse to undersøkelsene finner er derfor kanskje nødvendig.
Acute impact of active and passive electronic cigarette smoking on serum cotinine and lung functioner (Flouris et al, 2013) er dessverre en artikkel som må kjøpes, og en forholder seg her bare til det offentlig tilgjengelige sammendraget.
Det virker som om undersøkelsen holder en høy vitenskapelig standard når det gjelder utvalg og metode, men som nevnt er denne vurderingen basert på sammendraget. Undersøkelsen virker å være en kontrollert randomisert undersøkelse.
Undersøkelsen vil finne akutt eller øyeblikkelig effekt fra elektroniske sigaretter på serum kotinin (serum kotinin er et mål på hvor mye nikotin en person har fått i seg) og lungefunksjon. De ser på både passiv og aktiv bruk.
Forskerne finner tilnærmet like resultater for serum kotinin for både brukere av elektroniske sigaretter og vanlige sigaretter, noe som tilsier at en får i seg like mye nikotin fra begge typer sigarett. Dette gjelder for både aktiv og passiv eksponering for tobakksrøyk og aerosol fra elektroniske sigaretter.
Når det gjelder lungefunksjon er bildet allikevel helt annerledes, her nedsatte ikke elektroniske sigaretter lungefunksjonen i noen grad – i motsetning til de vanlige sigarettene.
Undersøkelsen synes derfor entydig positiv i forhold til elektroniske sigaretter og nikotin, brukeren får i denne undersøkelsen i seg nikotin tilsvarende en vanlig sigarett, samtidig som en unngår reduksjon av lungefunksjonen.
Undersøkelsen har fått noe kritikk for å ikke være en riktig undersøkelse av passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter, uten å ha lest undersøkelsens metode kapittel virker det allikevel på forskjellige kommentarer, som at denne kritikken kan være riktig. Kritikken svekker til tross for dette ikke resultatene.
Cigarettes vs. e-cigarettes: Passive exposure at home measured by means of airborne marker and biomarkers (Ballbe et al, 2014) er en åpent tilgjengelig artikkel som tar for seg passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter i hjemmet. Også denne undersøkelsen virker å være av høy kvalitet, selv om undersøkelsens utvalg er et bekvemmelighetsutvalg.
Forskerne presenterer resultatene fra undersøkelsen i en tabell.
Tabellen viser mål for nikotin i luften, kotinin i spytt og kotinin i urin. Variabler er typisk antall sigaretter røykt og antall timer eksponering til tobakksrøyk eller eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter. Det finnes også en kontrollgruppe som ikke utsettes for hverken tobakksrøyk eller aerosol fra elektroniske sigaretter.
Når det gjelder antall sigaretter røkt i forhold til antall elektroniske sigaretter brukt, så er dette et noe vanskelig anslag – få personer røker en elektronisk sigarett pr. dag.
I tabellen finnes det derfor bare en rad for «elektronisk sigarett variabel», denne variabelen heter «All exposed ≥ 2 hours/day» – og angir mål for eksponering for aerosol fra elektroniske sigaretter i mer enn to timer hver dag.
For vanlige sigaretter finnes mål for både hvor mange sigaretter røykt, og hvor lenge eksponert for tobakksrøyk. Den eneste raden blant disse variablene som synes egnet til å sammenligne elektroniske sigaretter med, er raden som heter «No. of hours/day exposed at home» og verdien «≥ 2 hours/day». Disse virker sammenlignbare, selv om det ikke presiseres at det er i hjemmet eksponeringen skjer når det gjelder elektroniske sigaretter.
Tallenes tale synes klar.
Når det gjelder nikotin i luften så tilfører røyk fra vanlige sigaretter omlag 20 ganger så mye nikotin til luften som en elektronisk sigarett gjør – 1,90mg nikotin/m3 mot 0,11mg nikotin/m3. Videre er den laveste målingen i forhold til vanlige sigaretter 0,69mg nikotin/m3 mot 0,06mg nikotin/m3 som laveste måling for elektroniske sigaretter. Når det gjelder høyeste måling for vanlige sigaretter er denne på hele 4,54mg nikotin/m3 mot 0,32mg nikotin/m3 når det gjelder elektroniske sigaretter.
Som en ser er den laveste målingen for vanlige sigaretter dobbelt så høy som den høyeste målingen for elektroniske sigaretter.
Like stor forskjell er det ikke når det gjelder kotinin i spytt, det synes som om en får i seg litt over dobbelt så mye nikotin fra passiv eksponering til tobakksrøyk som ved eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter. Tallene er 0,58 ng kotinin/ml (vanlig tobakksrøyk) mot 0,24ng kotinin/ml (aerosol fra elektroniske sigaretter). Når det gjelder tobakksrøyk er laveste måling 0,27ng kotinin/ml og den høyeste på 0,97ng kotinin/ml. For aerosol fra elektroniske sigaretter er laveste måling 0,15ng kotinin/ml og den høyeste på 0,31ng kotinin/ml. Igjen ser en at laveste mål for tobakksrøyk er tilnærmet lik høyeste måling fra en elektronisk sigarett.
Målingene for kotinin i urin er nesten like for begge typer eksponering. Passiv eksponering til tobakksrøyk gir et urin kotinin nivå på 2,88ng kotinin/ml, og passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter gir et urin kotinin nivå på 2,64ng kotinin/ml. Her er heller ikke forskjellene mellom høyeste og laveste måling for tobakksrøyk eksponering og eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter så store. Laveste urin kotinin måling for tobakksrøyk eksponering er på 1,23ng kotinin/ml, og den høyeste målingen er på 8,67ng kotinin/ml. For eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter er laveste måling på 0,70ng kotinin/ml, og den høyeste målingen er på 4,04ng kotinin/ml.
Forskerne konkluderer i denne rapporten med at det er høyere nivåer av nikotin i luften i hjem hvor det brukes elektroniske sigaretter i forhold til hjem hvor det ikke røykes (omlag ti ganger mer), at biomarkører knyttet til nikotininntak viser tilnærmet like verdier for aerosol fra elektroniske sigaretter og tobakksrøyk – og at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter fører til opptak av nikotin.
Det som virker litt rart ved denne undersøkelsen er at selv om det kommer omlag 20 ganger mindre luftbåren nikotin fra aerosol fra elektroniske sigaretter, så er allikevel nivåene av urin kotinin tilnærmet like for passive eksponering til tobakksrøyk som til aerosol fra elektroniske sigaretter. Dette skulle bety at nikotinen som finnes i elektroniske sigaretter skulle ha en bio-tilgjengelighet som er omlag 20 ganger større enn nikotin fra vanlig tobakksrøyk. Dette må undersøkes nærmere hvis det er riktig.
Begge rapportene viser med tydelighet at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter fører til opptak av nikotin i et omfang som ligner opptak fra passive eksponering til tobakksrøyk. Å tolke de foreliggende resultatene på noen annen virker ikke riktig.
Det synes derfor som at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter medfører opptak av nikotin i organismen, men det er grunn til å anta at dette vil være i et betraktelig mindre omfang enn ved eksponering til tobakksrøyk – på grunn av mindre nikotin i luften ved bruk av elektroniske sigaretter enn ved bruk av vanlige sigaretter.
Videre synes undersøkelsene også å bekrefte at elektroniske sigaretter kan være en måte å bruke nikotin på, som ikke belaster lungene eller luftveissystemet.
Elektroniske sigaretter 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.