Helsesigaretten åpner norsk nettbutikk

Helsesigaretten elektroniske sigaretter i runeskrift viking

Helsesigaretten er glade for å kunne presentere http://www.helsesigaretten.no som eget nettsted og nettbutikk. Tidligere førte helsesigaretten.no bare til vår engelske nettbutikk, men når er dette to separate nettbutikker.

Vi håper ikke dette skaper for store problemer for faste og nye kunder. SKulle det være noe du lurer på så er det bare å ringe oss på 91 64 90 21 mellom 12.00 – 15.00 alle hverdager. Hvis du vil skrive, skriver du til info@helsesigaretten.no.

KJØP NORSK – Vi GARANTERER EN TRYGG OPPLEVELSE

Prøv P2 ereksjonstilskudd - bedre potens for alle menn
Prøv P2 ereksjonstilskudd – bedre potens for alle menn

Impotens, erektil dysfunksjon, potensproblemer

Reklamer

Helsesigaretten er nå flyttet til Norge

 

provp2

Etter noen år som engelsk selskap har Helsesigaretten flyttet hjem til Norge. Den engelske nettbutikken co.uk er nå lagt ned – og nettbutikken vår er nå helsesigaretten.no .

Hva vi vil gjøre i forhold til nikotin, vil fremtiden vise – men foreløpig har vi fjernet nikotinholdige produkter fra utvalget vårt.

 

Vennlig hilsen

Helsesigaretten elektroniske sigaretter

impotens erektil dysfunksjon bedre potens problemer

Naturmedisinsentralen A/S kosttilskudd naturmedisin

Helsesigaretten er allikevel bekymret

Elektroniske sigaretter som gave norsk nettbutikk

At elektroniske sigaretter kan inneholde kreftfremkallende aldehyder, i en størrelsesorden på opptil 15 ganger mer enn en vanlig sigarett, har blitt behørig kommentert flere steder. Også Helsesigaretten er skremt av disse funnene.
Nå tyder mye tyder på at dannelse av aldehyder i denne størrelsesorden synes knyttet til for lite e-væske i den elektroniske sigaretten – med overoppheting av denne e-væsken som resultat,  dette synes som gode nyheter. Helsesigaretten er allikevel bekymret.

Dr. Konstantinos E. Farsalinos står sammen med kollegaer bak rapporten «E-cigarettes generate high levels of aldehydes only in ‘dry puff’ conditions» (Elektroniske sigaretter danner bare høye nivåer av aldehyder ved «tørrbrenning»). Rapportens tittel forteller mye om hva rapporten finner.

«Dry puff» betyr her at den elektroniske sigaretten inneholder så lite e-væske, at væsken blir overopphetet, med dannelse av større mengder kreftfremkallende aldehyder som resultat.

De såkalte «dry puff» regnes for å smake vondt, og det antas derfor at brukere av elektroniske sigaretter ikke vil eksponeres for de høye nivåene av aldehyder som forbindes med at den elektroniske sigaretten er «tom» på denne måten (eller for å være litt mer presis – at «veken» i den elektroniske sigaretten av forskjellige årsaker ikke blir tilført nok e-væske).

At de høye nivåene av kreftfremkallende aldehyder først oppstår når den elektroniske sigarettens «veke» ikke får tilført nok e-væske er derfor et funn som er blitt tatt i mot med stor interesse i miljøer knyttet til bruk av elektroniske sigaretter.

Rapporten finner allikevel at alle de elektroniske sigarettene de tester, ved alle størrelser watt  – danner aldehyder. Dette er ikke de resultatene Helsesigaretten skulle ønske å se – selv om mengdene som dannes heldigvis er mye mindre enn hva som dannes ved bruk av vanlige sigaretter.

Vi er allikevel ikke som nevnt så glade for disse resultatene. Helsesigaretten er ment å være et helt uskadelig produkt – en trygg elektronisk sigarett.

I motsetning til våre konkurrenter og andre aktører i markedet er det ikke nok at Helsesigaretten er mindre skadelig enn vanlige sigaretter – det skal jo ikke så mye til å være det.

Vi vil levere et helt trygt produkt til forbrukerne – ikke bare noe som er mindre skadelig enn tobakksbruk. Vi er glade for at vi til tross for Dr. Farsalinos rapport, fremdeles kan hevde at vi gjør det.

Artikkelen «Hidden Formaldehyde in E-Cigarette Aerosols» (Skjult formaldehyd i elektroniske sigaretter) i  The New England Journal of Medicine frikjenner nemlig Helsesigaretten som skadelig på denne måten, ved å slå fast at det ved bruk av elektroniske sigaretter med lav spenning batterier (3,3V), ikke dannes noe formaldehyd. Dette er viktig for oss, det er derfor Helsesigaretten benytter lav spenning – Helsesigaretten skal være et trygt produkt å bruke.

Det er viktig å merke seg at artikkelen «Hidden Formaldehyde in E-Cigarette Aerosols» bruker volt (V) som måleenhet for den elektroniske sigarettens «strømstyrke». Dette er påpekt av flere som å være et noe unøyaktig mål i denne forbindelse, og at watt er et bedre mål på den elektroniske sigarettens effekt. Det er nok riktig.

Til tross for denne ulikheten i måleenhet, er det ikke funnet at det dannes aldehyder ved bruk av lav spenning batterier med en styrke på rundt 3,3V, men Dr.Farsalinos og kollegaene finner nivåer av aldehyder ved alle  effekter (6,5W – 10W).

Dr. Farsalinos rapport viser også at den elektroniske sigarettens effekt i watt, har en klar sammenheng med mengden aldehyder som dannes – jo større effekt, jo flere og mere aldehyder oppstår i aerosolen.

Dette er viktig informasjon som gir grunn til ettertanke når en vet at flere elektroniske sigaretter på markedet har en effekt på 100W, og det stopper ikke der.

Helsesigaretten er derfor svært bekymret over hvordan mange bruker elektroniske sigaretter, og hvilke typer de bruker. At både bruken og typene som oftest er mye mindre skadelig enn vanlige sigaretter oppfatter vi som en mager trøst.

Vi ønsker at forbrukere over hele verden skal ha tilgang til et produkt som ikke bare er skadereduserende, men som er helt trygt å bruke – og hvor dette kan belegges vitenskapelig.

 

P2 ereksjonstilskudd for alle menn
P2 ereksjonstilskudd for alle menn – impotens erektil dysfunksjon

Mer om luftbåren nikotin og aerosol fra elektroniske sigaretter

Helsesigaretten elektronisk sigarett automat

Ettersom debatten omkring elektroniske sigaretter blir mer og mer aktuell frem mot EUs tobakkdirektiv, er det også å forvente at det kommer mer og mer forskning til.

En helt ny undersøkelse «A pilot study on nicotine residues in houses of electronic cigarette users, tobacco smokers, and non-users of nicotine-containing products» tar for seg mengden av nikotin som avsettes i hjem hvor det røykes vanlige sigaretter, hjem hvor det brukes elektroniske sigaretter – og røyk-/aerosolfrie hjem. Undersøkelsen er utført av av Derek Bush og Maciej L. Goniewicz og ble publisert i 2015.

Forskerne tar for seg hjemmene til 8 brukere av elektroniske sigaretter, 6 brukere av vanlige sigaretter, og 8 ikke-brukere. De finner nikotinavsetninger i halvparten av hjemmene hvor det brukes elektroniske sigaretter, og i alle hjemmene hvor det brukes vanlige sigaretter. Forskjellene i gjennomsnitt er stor. I hjem hvor det brukes elektroniske sigaretter er gjennomsnittlig mengde nikotin avsatt  7,7μg/m2 mot gjennomsnittlig 1303μg/m2 nikotinavsetninger i hjem hvor det ble brukt vanlige sigaretter. Det ble ikke funnet noen forskjell mellom i nikotinavsetninger mellom hjem hvor det ble benyttet elektroniske sigaretter og hjem hvor det ikke ble brukt noen form for nikotin i dampfase.

Disse resultatene støtter opp om funnene til Ballbe et al (2014), som finner betraktelig mindre luftbåren nikotin fra elektroniske sigaretter enn fra vanlig sigarettbruk.

Undersøkelsen er en pilotundersøkelse, og det er noen uklarheter omkring utvalget. Tendensen i fra denne og annen forskning på emnet synes allikevel ganske klar – det tilføres mindre nikotin til den omgivende luft ved bruk av elektroniske sigaretter enn ved bruk av vanlige sigaretter.

 

Prøv P2 ereksjonstilskudd
Prøv P2 ereksjonstilskudd

Impotens, erektil dysfunksjon, potens problemer, bedre potens

Nikotin fra passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter – en kort presentasjon av Flouris et al (2013) og Ballbe et al (2014)

Lab1shutterstock_69873625

Farer ved passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter er et av momentene som vurderes i forbindelse med elektroniske sigaretter, WHO mener for eksempel pr. dags dato, at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter innebærer helserisiko. De anbefaler på dette grunnlag at elektroniske sigaretter ikke bør tillates brukt innendørs og at de mer eller mindre reguleres som vanlige sigaretter.

De eventuelle helseskadene fra den passive røykingen av elektroniske sigaretter kan knyttes til forskjellige stoffer i aerosolen, og gjelder typisk farer knyttet til eksponering for Propylen Glykol, Glyserin, aroma- og andre tilsetningstoffer, tungmetaller og kreft-fremkallere – og ikke minst nikotin.

Forskningen omkring elektroniske sigaretter er ikke omfattende, og det finnes få undersøkelser som adresserer spørsmål omkring disse på en adekvat, eller vitenskapelig brukbar måte.

Flere oversikter over foreliggende forskning er utført i både inn og utland. Det norske Folkehelseinstituttet (FHI) og the Cochrane Collaboration har for eksempel utført hver sine oversikter, om enn litt forskjellige – så med tilnærmet samme konklusjoner. En annen institusjon som også har presentert egne oversikter og forskning er Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS).

Spørsmålet omkring nikotin fra passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter har blitt aktualisert etter FHI presenterte sin oversikt over forskningen rundt elektroniske sigaretter, hvor nikotin fra passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter kunne sees på som et vektig moment i forhold til regulering av elektroniske sigaretter. WHOs anbefaling er som nevnt, at i forhold til dagens kunnskap, bør en forby bruk av elektroniske sigaretter innendørs.

Det må nevnes at WHO understreker at anbefalingene kan endre seg fort.

I forbindelse med nikotin fra passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter henvises det ofte til to ganske nye undersøkelser, Flouris et al (2013) og Ballbe et al (2014). En liten presentasjon av hva disse to undersøkelsene finner er derfor kanskje nødvendig.

Acute impact of active and passive electronic cigarette smoking on serum cotinine and lung functioner (Flouris et al, 2013) er dessverre en artikkel som må kjøpes, og en forholder seg her bare til det offentlig tilgjengelige sammendraget.

Det virker som om undersøkelsen holder en høy vitenskapelig standard når det gjelder utvalg og metode, men som nevnt er denne vurderingen basert på sammendraget. Undersøkelsen virker å være en kontrollert randomisert undersøkelse.

Undersøkelsen vil finne akutt eller øyeblikkelig effekt fra elektroniske sigaretter på serum kotinin (serum kotinin er et mål på hvor mye nikotin en person har fått i seg) og lungefunksjon. De ser på både passiv og aktiv bruk.

Forskerne finner tilnærmet like resultater for serum kotinin for både brukere av elektroniske sigaretter og vanlige sigaretter, noe som tilsier at en får i seg like mye nikotin fra begge typer sigarett. Dette gjelder for både aktiv og passiv eksponering for tobakksrøyk og aerosol fra elektroniske sigaretter.

Når det gjelder lungefunksjon er bildet allikevel helt annerledes, her nedsatte ikke elektroniske sigaretter lungefunksjonen i noen grad – i motsetning til de vanlige sigarettene.

Undersøkelsen synes derfor entydig positiv i forhold til elektroniske sigaretter og nikotin, brukeren får i denne undersøkelsen i seg nikotin tilsvarende en vanlig sigarett, samtidig som en unngår reduksjon av lungefunksjonen.

Undersøkelsen har fått noe kritikk for å ikke være en riktig undersøkelse av passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter, uten å ha lest undersøkelsens metode kapittel virker det allikevel på forskjellige kommentarer, som at denne kritikken kan være riktig. Kritikken svekker til tross for dette ikke resultatene.

Cigarettes vs. e-cigarettes: Passive exposure at home measured by means of airborne marker and biomarkers (Ballbe et al, 2014) er en åpent tilgjengelig artikkel som tar for seg passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter i hjemmet. Også denne undersøkelsen virker å være av høy kvalitet, selv om undersøkelsens utvalg er et bekvemmelighetsutvalg.

Forskerne presenterer resultatene fra undersøkelsen i en tabell.

Tabellen viser mål for nikotin i luften, kotinin i spytt og kotinin i urin. Variabler er typisk antall sigaretter røykt og antall timer eksponering til tobakksrøyk eller eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter. Det finnes også en kontrollgruppe som ikke utsettes for hverken tobakksrøyk eller aerosol fra elektroniske sigaretter.

Når det gjelder antall sigaretter røkt i forhold til antall elektroniske sigaretter brukt, så er dette et noe vanskelig anslag – få personer røker en elektronisk sigarett pr. dag.

I tabellen finnes det derfor bare en rad for «elektronisk sigarett variabel», denne variabelen heter «All exposed ≥ 2 hours/day» – og angir mål for eksponering for aerosol fra elektroniske sigaretter i mer enn to timer hver dag.

For vanlige sigaretter finnes mål for både hvor mange sigaretter røykt, og hvor lenge eksponert for tobakksrøyk. Den eneste raden blant disse variablene som synes egnet til å sammenligne elektroniske sigaretter med, er raden som heter «No. of hours/day exposed at home» og verdien «≥ 2 hours/day». Disse virker sammenlignbare, selv om det ikke presiseres at det er i hjemmet eksponeringen skjer når det gjelder elektroniske sigaretter.

Tallenes tale synes klar.

Når det gjelder nikotin i luften så tilfører røyk fra vanlige sigaretter omlag 20 ganger så mye nikotin til luften som en elektronisk sigarett gjør – 1,90mg nikotin/m3 mot 0,11mg nikotin/m3. Videre er den laveste målingen i forhold til vanlige sigaretter 0,69mg nikotin/m3 mot 0,06mg nikotin/m3 som laveste måling for elektroniske sigaretter. Når det gjelder høyeste måling for vanlige sigaretter er denne på hele 4,54mg nikotin/m3 mot 0,32mg nikotin/m3 når det gjelder elektroniske sigaretter.

Som en ser er den laveste målingen for vanlige sigaretter dobbelt så høy som den høyeste målingen for elektroniske sigaretter.

Like stor forskjell er det ikke når det gjelder kotinin i spytt, det synes som om en får i seg litt over dobbelt så mye nikotin fra passiv eksponering til tobakksrøyk som ved eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter. Tallene er 0,58 ng kotinin/ml (vanlig tobakksrøyk) mot 0,24ng kotinin/ml (aerosol fra elektroniske sigaretter). Når det gjelder tobakksrøyk er laveste måling 0,27ng kotinin/ml og den høyeste på 0,97ng kotinin/ml. For aerosol fra elektroniske sigaretter er laveste måling 0,15ng kotinin/ml og den høyeste på 0,31ng kotinin/ml. Igjen ser en at laveste mål for tobakksrøyk er tilnærmet lik høyeste måling fra en elektronisk sigarett.

Prøv P2 ereksjonstilskudd
Prøv P2 ereksjonstilskudd, impotens, erektil dysfunksjon, bedre potens

Målingene for kotinin i urin er nesten like for begge typer eksponering. Passiv eksponering til tobakksrøyk gir et urin kotinin nivå på 2,88ng kotinin/ml, og passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter gir  et urin kotinin nivå på  2,64ng kotinin/ml. Her er heller ikke forskjellene mellom høyeste og laveste måling for tobakksrøyk eksponering og eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter så store. Laveste urin kotinin måling for tobakksrøyk eksponering er på 1,23ng kotinin/ml, og den høyeste målingen er på  8,67ng kotinin/ml. For eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter er  laveste måling på 0,70ng kotinin/ml, og den høyeste målingen er på  4,04ng kotinin/ml.

Forskerne konkluderer i denne rapporten med at det er høyere nivåer av nikotin i luften i hjem hvor det brukes elektroniske sigaretter i forhold til hjem hvor det ikke røykes (omlag ti ganger mer), at biomarkører knyttet til nikotininntak viser tilnærmet like verdier for aerosol fra elektroniske sigaretter og tobakksrøyk – og at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter fører til opptak av nikotin.

Det som virker litt rart ved denne undersøkelsen er at selv om det kommer omlag 20 ganger mindre luftbåren nikotin fra aerosol fra elektroniske sigaretter, så er allikevel nivåene av urin kotinin tilnærmet like for passive eksponering til tobakksrøyk som til aerosol fra elektroniske sigaretter. Dette skulle bety at nikotinen som finnes i elektroniske sigaretter skulle ha en bio-tilgjengelighet som er omlag 20 ganger større enn nikotin fra vanlig tobakksrøyk. Dette må undersøkes nærmere hvis det er riktig.

Begge rapportene viser med tydelighet at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter fører til opptak av nikotin i et omfang som ligner opptak fra passive eksponering til tobakksrøyk. Å tolke de foreliggende resultatene på noen annen virker ikke riktig.

Det synes derfor som at passiv eksponering til aerosol fra elektroniske sigaretter medfører opptak av nikotin i organismen, men det er grunn til å anta at dette vil være i et betraktelig mindre omfang enn ved eksponering til tobakksrøyk – på grunn av mindre nikotin i luften ved bruk av elektroniske sigaretter enn ved bruk av vanlige sigaretter.

Videre synes undersøkelsene også å bekrefte at elektroniske sigaretter kan være en måte  å bruke nikotin på, som ikke belaster lungene eller luftveissystemet.

Helsesigaretten elektronisk sigarett er trygg å bruke

Helsesigaretten elektronisk sigarett er trygg å bruke

Det finnes et stort antall smakstilsetninger å velge i for den som skal produsere væske til e-sigaretter, men svært få av dem er rettet mot, eller testet i forbindelse med effekter fra inhalering. Manglende testing i forhold til effekter fra inhalering gjelder også svært mange av de mer kjente tilsetning- og smaksstoffene. 

For produsenter av smakstilsetninger og/eller e-væske er det ofte vanlig å henvise til den amerikanske FDA sertifiseringen GRAS, som i korthet betyr at stoffet er regnet som generelt trygt i bruk – men dette er en sertifisering som gjelder inntak i via magesekken eller GI-trakten. Effektene i forhold til inhalasjon er som nevnt oftest ukjent.

En amerikansk undersøkelse tar for seg mengdene av tilsetning- og aromastoffer en bruker kan få i seg ved bruk av elektroniske sigaretter, og de uttrykker grunn til bekymring. I forhold til grenseverdier som er satt i forhold til inntak av stoffer som for eksempel vanillin eller etyl-maltol, finner de at en bruker av elektroniske sigaretter. kan få i seg den dobbelte mengde av anbefalt øvre daglig inntak av disse stoffene. 

Undersøkelsen tar utgangspunkt i et daglig forbruk av 5ml e-væske. Dette må nok regnes som et høyt inntak, og det er rimelig enkelt å beregne omtrentlig andel av daglig inntak av disse stoffene som kommer fra bruk av elektroniske sigaretter. Bruker en for eksempel 2,5ml e-væske daglig, så burde dette tilsvare anbefalt grense for øvre daglig inntak. Bruk av 1,25ml e-væske daglig vil tilsvare halvparten av øvre grense.

Undersøkelsen peker på viktige momenter ved elektroniske sigaretter, tilsetning- og aromastoffer i elektroniske sigaretter og grenseverdier for disse. 

Helsesigaretten er svært opptatt av å kunne produsere et helt trygt produkt, og smakstilsetningene har i denne forbindelse hele tiden vært i vårt fokus.

Helsesigaretten har derfor valgt å begrense vårt utvalg i smaker, til smaker vi kan gå god for. 

I forhold til tilsetningsstoffer er Helsesigaretten helt trygg i bruk, en Helsesigaretten filterkapsel utgjør bare omlag 1/25 del av anbefalte øvre grense for daglig inntak av eventuelle tilsetninger, og kapselen varer gjerne noen dager.

Vi er derfor glad for å kunne si at også når det gjelder eksponering for tilsetning- og aromastoffer er Helsesigaretten elektroniske sigaretter helt trygge i bruk.

Helsesigaretten Elektroniske sigaretter

Innholdet lages i Norge for å kunne garantere et trygt alternativ til vanlige sigaretter og annen tobakksbruk.

Helsesigaretten uten nikotin er ufarlige å bruke

Norsk helse

Det norske Folkehelseinstituttet publiserte sin gjennomgang av forskningen rundt elektroniske sigaretter mandag 13.04.2015, og rapporten har fra flere hold fått god mottagelse som en balansert og omfattende fremstilling av den foreliggende forskning.

Helsesigaretten er derfor glad for å se at det norske Folkehelseinstituttet mener at bruk av elektroniske sigaretter er uten helserisiko.  Vi siterer fra rapporten; «på grunn av aerosolpartiklenes høye løselighet vil disse etter vår vurdering ikke ha noen uønskede helseeffekter som væskepartikler i seg selv»(s.37). At dette er riktig er senere også bekreftet av rapportens forfattere.

Vi er derfor glade for at vi nå kan si at å bruke Helsesigaretten uten nikotin innebærer ingen helserisiko.

 

provp2

Impotens, erektil dysfunksjon, bedre potens

Rapport fra Chochrane Collaboration om elektroniske sigaretter

Hjelp Helsesigarettens helsegris å beholde pusten

Cochrane Collaboration er oppkalt etter Archie Cochrane, og er en uavhengig, non-profit organisasjon som samler over 31,000 frivillige forskere i over 120 land. Organisasjonen har også en norsk avdeling – Norwegian Branch of the Nordic Cochrane Centre, og er tilknyttet det norske Kunnskapssenteret for helsetjenesten.

I korthet produserer Cochrane Collaboration systematiske oversikter over eksisterende forskning, og de er regnet for å stille høye krav til de forskningen som inkluderes i deres oversikter. Cochrane Collaboration kritiseres av noen for å stille for høye krav til den forskningens som de mener kan inkluderes i oversiktene, og kanskje på grunn av de strenge kravene som stilles, er ofte effektene som kan fastslås små.

Fremgangsmåten og metodikken Cochrane Collaboration benytter seg av regnes derfor å føre til rapporter med høy grad av sikkerhet når det gjelder konklusjonene som trekkes, selv om konklusjonene ofte er at vi trenger mer kunnskap om et område – at det identifiseres et «kunnskaps hull».

Prøv P2 ereksjonstilskudd - bedre potens for alle menn
Prøv P2 ereksjonstilskudd – bedre potens for alle menn

 

Rapporten «Elektroniske sigaretter for røykeslutt og røykereduksjon» (Electronic cigarettes for smoking cessation and reduction) ble gjort tilgjengelig på nettet den 17.12.2014, og kan derfor regnes som ganske ny. Rapportens forfattere er Hayden McRobbie, Chris Bullen, Jamie Hartmann-Boyce, og Peter Hajek. Som tittelen sier, ser rapporten på elektroniske sigaretter i forbindelse med røykeslutt og reduksjon av tobakksbruk. Røykeavvenning er et vanskelig område og det finnes nok ikke i dag noe middel som passer alle, det fines derfor et stor utvalg av produkter til bruk ved røykeavvenning – elektroniske sigaretter regnes av mange som et av disse.

Forfatterne av rapporten ville se på;

  • Om elektroniske sigaretter kan hjelpe røykere til å slutte med sigaretter i et langtidsperspektiv
  • Hvor effektive elektroniske sigaretter er i forhold til å redusere forbruket av vanlige sigaretter med minst 50% (halvere forbruket av vanlige sigaretter)
  • Negative effekter av å bruke elektroniske sigaretter

For å få oversikt over den foreliggende forskningen ble det ble søkt i flere registre og indekser over forskningslitteratur og rapporter. Det ble også tatt kontakt med flere forfattere av undersøkelser omkring elektroniske sigaretter.

Det ble funnet tilsammen 594 rapporter som passet til forfatternes litteratursøk, og av disse ble 526 undersøkelser ekskludert av forskjellige årsaker – ofte vil dette være fordi undersøkelsene ikke passer til søkekriteriene allikevel. 68 undersøkelser ble inkludert for videre gjennomgang, og av disse ble 39 undersøkelser ekskludert etter gjennomlesning – her er ofte årsaken til eksklusjon at undersøkelsene ikke kan besvare forskningsspørsmålet forfatterne av den systematiske oversikten stiller. Tilslutt ble 29 rapporter inkludert i en kvalitativ syntese, og to (2) av disse kunne også brukes i forbindelse med en kvantitativ analyse.

For den som kjenner litt til systematisk oversikt og meta-analyse, sier disse resultatene fra litteratursøket at det nok er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner – til det finnes det for få studier som kan brukes til en kvantitativ analyse. 29 rapporter til en kvalitativ analyse er heller ikke så fryktelig mange, rapportene ble også vurdert til å være av nokså lav kvalitet. En av de inkluderte undersøkelsene var for eksempel en spørreundersøkelse pr telefon.

Som i mange Cochrane rapporter konkluderes det også her med at det finnes for lite forskning på området til at det går an å trekke noen sikre konklusjoner. Forfatterne mener allikevel at det synes som om elektroniske sigaretter har effekt i forhold til røykeavvenning, men de kan ikke besvare forskningsspørsmålene om langtidseffekter eller reduksjon av tobakksbruk.

For brukere av elektroniske sigaretter er det allikevel svært positivt å lese at forfatterne av rapporten velger å konkludere med at de ikke finner noen negative effekter fra korttids bruk av elektroniske sigaretter.

Lenke til hele rapporten på engelsk

Artikkelserie om elektroniske sigaretter hos BMC Medicine

Elektroniske sigaretter laget i Norge Helsesigaretten

Helsesigaretten er glad for å se at BMC Medicine har organisert en artikkelsamling omkring elektroniske sigaretter, og vi ser frem til hva som videre vil bli publisert her.

BMC Medicine er et «fagfellevurdert» elektronisk medisinsk tidsskrift som har eksistert siden 2003. Tidsskriftet er fritt tilgjengelig på internet («Open access») og artikler publisert i BMC Medicine inkluderes også i indekser som for eksempel MEDLINEPubMedGoogle Scholar og de fleste andre indeks av samme type. Artikler fra BMC Medicine kan derfor regnes som pålitelige i forhold til akseptert kunnskap innen de forskjellige medisinske felt. At BMC Medicine organiserer artikler omkring elektroniske sigaretter er derfor gledelige nyheter.

BMC Medicine tar på ingen måte noe standpunkt i forhold til elektroniske sigaretter, de referer til den debatt og de problemstillinger som finnes. De konstaterer kort hva elektroniske sigaretter er, og hva de kan gjøre i forhold til røyking – men påpeker kontroverser omkring langtidseffekter og andre mulige utslag i forhold til folkehelse.

Det blir påpekt at forskningen på emnet pr. dags dato er umoden, og at forskningen omkring elektroniske sigaretter i stor grad er preget av interessekonflikter. Enten er det e sigarett industrien som legger frem sine positive resultater, eller så er det anti-tobakk lobbyen som legger frem sine negative resultater omkring e sigarettene. Alt i alt er forskningen som finnes i dag ikke egnet til å trekke endelige konklusjoner fra.

BMC Medicine påpeker også i sin innleding til artikkelserien, at flere eksperter på tobakksbruk og folkehelse har bedt WHO om å revurdere sin nåværende klassifisering og behandling av elektroniske sigaretter som ordinære tobakksprodukter. Dette fordi de mener at elektroniske sigaretter er et instrument i forhold til røykeslutt og på andre måter bedret folkehelse.

Artikkelserien ble startet den 9.12.2014 og inneholder pr. 29.03.2015 fire (4) artikler. Helsesigaretten kommer ikke til å oversette disse til norsk i første omgang, men vi presenterer dem kort på norsk for dem som ikke vil lese engelsk – eller de som trenger en liten «teaser». Vi har  allikevel valgt her å oversette artiklenes titler – og eventuelle sitater.

Artikkelserien ble innledet med artikkelen «Elektroniske sigaretter har potensiale for store folkehelse-fordeler» av Peter Hajek den 9.12.2014.

Hajek er bekymret for den fiendtlige regulative innstilling elektroniske sigaretter møter i dag, og at de på denne måten forsinker de positive effektene på folkehelsen som elektroniske sigaretter vil ha. Hajek påpeker at det pr. i dag finnes nok evidens omkring de positive effektene fra elektroniske sigaretter, til at dagens kliniker trygt kan anbefale dette som et alternativ for dem som røyker.

Artikkelen ser kort på kontroverser omkring elektroniske sigaretter, evidens og forskjellige agendaer, og tilslutt hvordan å forholde seg til effektene fra elektroniske sigaretter.

Hajek konkluderer sin artikkel med at hvis elektroniske sigaretter får utvikle seg på markedet vil så å si all konvensjonell tobakksbruk forsvinne i løpet av omlag ti (10) år, men hvis moralske hensyn får styre, vil disse effektene bli kraftig forsinket.

Den andre artikkelen i serien heter «Hvorfor helsemyndighetene er mer bekymret enn begeistret for elektroniske sigaretter». Den er skrevet av Charlotta Pisinger, og ble også publisert 9.12.2014.

Pisinger er ikke udelt positiv til elektroniske sigaretter, først så ble hun glad for dem – men så kom innvendingene. Innvendingene hun presenterer er ikke nye, og det gjelder typisk sikkerhet ved  bruk og rekruttering til konvensjonelle sigaretter mm.

Artikkelen ser på helse-sikkerhet ved bruk, så på bruk blant ikke-røykere, for å gå over til elektroniske sigaretter i forbindelse med røykeavvenning, og til slutt på elektroniske sigaretters effekt på folkehelsen. Pisinger konkluderer med at elektroniske sigaretter nok  er mindre farlige enn vanlige sigaretter, men at de konvensjonelle metodene for å avvikle tobakksbruk nok foreløpig er å foretrekke.

Artikkel nummer tre har tittelen «E sigaretter: metodologi, etikk og forsknings-prioritering». Den er skrevet av Jean-Franqois Etter, og ble publisert 16.02.2015.

Etters poeng er at i en situasjon hvor vanlige sigaretter har ført til noe som kan sammenlignes med en katastrofe, hindres forskning omkring elektroniske sigaretter av noen momenter. Blant disse finnes en viss moralsk fordømmelse av røyking fra helsegrupperinger, og store investeringer fra tobakksindustrien for å på sikt overta og dominere markedet for elektroniske sigaretter. På toppen av det hele er elektroniske sigaretter et «bevegelig mål», utviklingen på området går hurtig.

Etter går fort gjennom forsknings-prioritering, metodologiske problemstillinger, ideologisk skjevhet, og tilslutt interessekonflikter. Han avslutter med at det nå finnes et «åpent vindu» som kan ha stor effekt i forhold til folkehelse, men at dette vinduet synes å lukke seg i både USA og EU på grunn av for streng regulering. Han beklager dette, er bekymret for utilsiktede konsekvenser av reguleringen, og mener at etter reguleringene er innført, vil det være vanskelig å deregulere.

Den foreløpig siste og fjerde artikkelen i BMC Medicines artikkelsamling omkring elektroniske sigaretter heter «Elektronisk sigarett bruk og skade-reversering: evidens i forhold til lungene». Den er skrevet av Riccardo Polosa, og ble publisert 18.03.2015.

Polosa påpeker at elektroniske sigaretter brukes av flere og flere brukere av vanlige sigaretter, og at elektroniske sigaretter er mindre skadelige enn vanlige sigaretter. Han påpeker at i forhold til effekter på røykeavvenning, så må en nok vente lenge før sikre konklusjoner kan trekkes – men også at det finnes bevis på at bruk av elektroniske sigaretter i stedet for vanlige sigaretter, kan reversere lungeskadene fra vanlige sigaretter.

Artikkelen argumenterer for dette, og den konkluderer med at elektroniske sigaretter er i hvertfall 96% sikrere enn vanlige sigaretter å bruke. At lungeskadene fra vanlige sigaretter også kan reverseres ved å bruke elektroniske sigaretter i stedet,  mener han bør være et moment når regulering av elektroniske sigaretter skal utformes.

Helsesigaretten håper denne korte introduksjonen av BMC Medicines artikkelsamling omkring elektroniske sigaretter gir mersmak til å følge artikkelsamlingen og den videre utvikling. Vi vil også komme tilbake med mer stoff her i fra, og ser frem til en kilde for saklig og objektiv helseinformasjon omkring elektroniske sigaretter og bruk av dem.

 

provp2

Impotens, potens-problemer, erektil dysfunksjon, bedre potens

EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU Artikkel 20

Helsesigaretten elektronisk sigarett er alltid klar for en bytur

Tobakkdirektivets Artikkel 20 er den artikkelen i direktivet som omhandler elektroniske sigaretter og refill-beholdere, og Helsesigaretten presenterer her en «lett-fordøyd» («Readers Digest») versjon av Artikkel 20 på norsk.

Avsnitt 20.1 sier at medlemslandene skal se til at bare elektroniske sigaretter og refill-beholdere som samsvarer med dette Direktivet, og andre relevante EU-reguleringer, markedsføres i medlemslandene.

Direktivet berører ikke elektroniske sigaretter og refill-beholdere som er autorisert under Direktiv 2001/83/EU eller som er er autorisert under Direktiv 93/42/EEC (begge disse direktivene omhandler og regulerer medisinsk utstyr).

Avsnitt 20.2 omhandler krav til produsenter og importører av elektroniske sigaretter og refill-beholdere.

Disse pålegges å informere aktuelle myndighet om ethvert slikt produkt som er planlagt markedsført. Informasjon om dette skal leveres elektronisk seks (6) måneder før produktet planlegges markedsført.

For elektroniske sigaretter og refill-beholdere som er markedsført før 20 Mai 2016 skal informasjon om produktet leveres aktuelle myndighet innen seks (6) måneder etter denne dato.

Det skal sendes inn ny informasjon om produktet ved hver substansielle endring.

Kravene til informasjonen er som følger;

20.2.a  Det skal være oppgitt grundige detaljer om produsent og eventuelt importør, samt en fysisk eller juridisk kontaktperson.

20.2.b Alle ingredienser og avgasser fra de aktuelle elektroniske sigaretter og/eller refill-beholdere skal oppgis ved navn og mengde.

20.2.c Toksiologisk vurdering av disse ingredienser, og avgasser fra disse, skal fremlegges.

20.2.d Det skal oppgis hvilken mengde nikotin som avgis og opptas ved normal bruk.

20.2.e Det skal foreligge en beskrivelse av produktets komponenter, og hvordan eventuell re-fylling foregår.

20.2.f Det skal foreligge beskrivelse av produksjonsprosess – og en erklæring om at denne samsvarer med kravene i dette Direktivet.

20.2.g Det skal foreligge en erklæring om at produsent og importør av produktet er ansvarlige i forhold til kvalitet og trygghet ved normal bruk.

Hvor et medlemsland anser informasjonen som er avgitt som ufullstendig, kan medlemslandet be om mer utfyllende informasjon.

Medlemslandene kan pålegge produsent og importør å dekke administrative kostnader ved behandling av denne informasjonen.

Avsnitt 20.3 omhandler medlemslandenes regulering av nikotinholdig e-væske. Aktuelle myndighet skal se til;

20.3.a At nikotinholdig e-væske kun finnes i 10ml beholdere og at ferdigfylte nikotinkapsler til bruk i elektroniske sigaretter ikke overskrider et innhold på 2ml.

20.3.b At e-væsken ikke overstiger et nikotininnhold på 20mg/ml.

20.3.c At e-væsken ikke skal inneholde bestemte tilsetningsstoffer (listet i dette Direktivets artikkel 7 punkt 6 (punkt 7.6)).

20.3.d At ingrediensene som benyttes er av høy renhetsgrad, og eventuelle uoppgitte stoffer i blandingen bare finnes på spor-nivå, som u-unngåelig biprodukter fra produksjonsprosessen.

20.3.e At bortsett fra nikotin må alle ingredienser som benyttes i blandingen være uskadelig for mennesker å bruke – både i gass- og væskefase.

20.3.f At den elektroniske sigaretten avgir en konsistent dose nikotin ved normal bruk.

20.3.g At elektroniske sigaretter og tilhørende utstyr er barnesikret.

Avsnitt 20.4 gjelder informasjon som skal følge med produktet, og beskriver informasjonsblad og informasjon på innpakning.

Punkt 20.4.a. med underpunkter gjelder informasjonsblad. Det pålegges medlemslandene å;

20.4.a Se til at elektroniske sigaretter og refill-utstyr inkluderer et informasjonsblad om bruk og oppbevaring av utstyret.

20.4.a.i  Se til at informasjonsbladet inneholder en advarsel om at produktet er uegnet for barn og ikke-røykere.

20.4.a.ii Se til at informasjonsbladet inneholder en advarsel om eventuelle kontraindikasjoner.

20.4.a.iii Se til at informasjonsbladet inneholder en advarsel i forhold til spesielle grupper.

20.4.a.iv Se til at informasjonsbladet inneholder en advarsel informasjon om eventuelle bivirkninger.

20.4.a.v Se til at informasjonsbladet inneholder en advarsel informasjon om avhengighet og giftighet.

20.4.a.vi Se til at informasjonsbladet inneholder en advarsel informasjon om produsent/importør, og en kontaktbedrift eller kontaktperson.

Punkt 20.4.b med underpunkter beskriver produktomslag/innpakning av elektroniske sigaretter og refill-utstyr.

20.4.b.i Produktomslag/innpakning skal ha informasjon om alle ingrediensene, nikotindose som avgis ved bruk, produksjonnummer, og en advarsel i forhold til barn.

20.4.b.ii Det skal ses til at ingen elementer som beskrevet i Artikkel 13, med unntak av 13.1.a og 13.1.c, eller informasjon om nikotininnhold og smak opptrer på innpakningen (Artikkel 13 omhandler produktpresentasjon av tobakksprodukter og skal hindre påstander om helseeffekter) – og at produktomslag/innpakning skal ha en av følgende advarsler:

«Dette produktet inneholder nikotin som er et kraftig avhengighetsskapende stoff. Ikke anbefalt for ikke-røykere

eller

«Dette produktet inneholder nikotin som er et sterkt avhengighetsskapende stoff».

20.4.b.iii Medlemslandene skal selv bestemme hvilken av advarslene som skal benyttes på innpakningen/omslaget.

Helseadvarslene skal følge retningslinjene i dette direktivets Artikkel 12.2 (Artikkel 12.2 starter med å henvise til Artikkel 9.4 i dette direktivet (Artikkel 9.4 i dette direktivet beskriver typografi og layout for helseadvarslene på sigarettesker), og fortsetter med å beskrive hvor mye av innpakningen som skal være dekket av advarslene).

Avsnitt 20.5 gjelder annonsering og kommersiell kommunikasjon. Medlemslandene pålegges å se til;

20.5.a At kommersiell kommunikasjon i «informasjons-samfunns tjenester», i pressen eller andre trykte publikasjoner, som direkte eller indirekte sikter på å fremme elektroniske sigaretter og refill beholdere, er forbudt, med unntak for publikasjoner som er ment utelukkende for fagfolk i handelen av elektroniske sigaretter eller refill-beholdere, og for publikasjoner som er trykt og utgitt i tredjeland, der disse publikasjonene ikke er i hovedsak ment for EU-markedet.

20.5.b At radioreklame med hensikt å direkte eller indirekte å fremme elektroniske sigaretter og/eller refill beholdere er forbudt.

20.5.c At enhver form for offentlig eller privat bidrag til radioprogrammer, hvor formålet, direkte eller indirekte, sikter på å fremme elektroniske sigaretter og/ eller refill beholdere er, forbudt.

20.5.d At alle former for offentlige eller private bidrag til enhver hendelse, aktivitet eller enkeltperson, som har til hensikt å direkte eller indirekte fremme elektroniske sigaretter og refill containere, og som involverer eller finner sted i flere medlemsstater eller på annen måte har grenseoverskridende effekter, er forbudt.

20.5.e At audiovisuell kommunikasjon som omfattes av Direktiv 2010/13/EU er forbudt når det gjelder elektroniske sigaretter og refill beholdere (Direktiv 2010/13/EU er «Audiovisual Media Service»-Direktivet, og en audiovisuell media-tjeneste er i korthet enhver form for elektronisk kommunikasjon som tilbyr informasjon, underholdning eller utdanning av publikum – som for eksempel en kringkastings-kanal (Direktiv 2010/13/EU Artikkel 1.a.i).

Avsnitt 20.6 sier at dette direktivets Artikkel 18 regulerer handel over landegrensene også når det gjelder elektroniske sigaretter (Artikkel 18 i dette direktivet regulerer handel over landegrensene av tobakksprodukter, og i korthet er det forbudt å selge en vare fra et medlemsland hvor denne varen er tillatt omsatt, til et medlemslandet hvor varen ikke er tillatt omsatt (18.1).

Avsnitt 20.7 omhandler innrapportering til gjeldende myndigheter fra produsenter og importører av elektroniske sigaretter. Disse skal innrapportere årlig;

20.7.a Omfattende salgsdata på merke og type produkt.

20.7.b Informasjon om de forskjellige kundegruppenes preferanser, inkludert data om unge brukere, ikke-røykere og hoved-typer av generell bruker.

20.5.c Salgsmetode.

20.7.d Et sammendrag av eventuelle markedsundersøkelser utført i forhold til ovennevnte, inkludert en engelsk oversettelse av disse.

Medlemsstatene skal videre overvåke markedsutviklingen når det gjelder elektroniske sigaretter og refill-beholdere, inkludert eventuelle bevis for at bruk av elektroniske sigaretter kan være en inngangsport til nikotinavhengighet og tradisjonelle tobakksbruk blant unge mennesker og ikke-røykere.

Avsnitt 20.8 sier at medlemsstatene skal sikre at informasjonen i henhold til punkt 20.2 i dette direktiv er gjort offentlig tilgjengelig på en nettside. Medlemsstatene skal ta hensyn til behovet for å beskytte forretningshemmeligheter når denne informasjonen offentliggjøres.

Videre skal medlemsstatene gjøre all informasjon, mottatt i henhold til denne artikkel, tilgjengelig for Kommisjonen og andre medlemsstater. Medlemsstatene og Kommisjonen skal sikre at forretningshemmeligheter og annen konfidensiell informasjon blir behandlet på en forsvarlig måte.

Avsnitt 20.9 sier at medlemsstatene skal kreve at produsenter, importører og distributører av elektroniske sigaretter og refill-beholdere, etablerer og opprettholder et system for å samle inn informasjon om alle mulige negative effekter på menneskers helse fra bruk av disse produktene.

Skulle noen av disse aktører anse eller har grunn til å tro at noen elektroniske sigaretter eller refill-beholdere i deres besittelse, som er ment å bli plassert på, eller er plassert på  markedet, ikke er trygge, av god kvalitet, eller på annen måte ikke er i samsvar med dette Direktiv, skal ansvarlig aktør umiddelbart gjøre de nødvendige tiltak for å bringe varen i samsvar med dette direktiv, eller trekke produktet tilbake når dette er hensiktsmessig.

I slike tilfeller skal den ansvarlige aktør umiddelbart informere aktuelle kontroll- myndigheter i den eller de medlemsstatene hvor produktet er gjort, eller er ment å gjøres,  tilgjengelig, med opplysninger om den risiko for menneskers helse og sikkerhet avviket utgjør, og om eventuelle korrigerende tiltak, og resultatene fra disse tiltak.

Medlemsstatene kan også be om tilleggsinformasjon fra aktørene, for eksempel om sikkerhets- og kvalitets-aspekter eller om skadelige effekter av elektroniske sigaretter eller refill-beholdere.

Avsnitt 20.10 sier at Kommisjonen skal framlegge en rapport for Europaparlamentet og Det Europeiske råd, om potensiell risiko for folkehelsen ved bruk av etterfyllbare elektroniske sigaretter, innen 20 mai 2016, og senere ved behov.

Avsnitt 20.11 sier at i tilfeller hvor elektroniske sigaretter og refill beholdere som er i samsvar med kravene i dette direktiv, men hvor en kompetent myndighet konstaterer eller har rimelig grunn til å tro at de elektroniske sigarettene eller refill-beholderne, eller en type elektronisk sigarett eller refill-beholder, kan utgjøre en alvorlig risiko for menneskers helse, kan det gjøres nødvendige midlertidige tiltak.

Tiltakene skal umiddelbart underrettes Kommisjonen og vedkommende myndigheter i andre aktuelle medlemsstater, og eventuelle underliggende data skal presenteres. Kommisjonen skal, etter opplysningene er mottatt, og så snart som mulig bestemme om det midlertidige tiltaket er berettiget.

Kommisjonen skal underrette berørte medlemsstater om sine konklusjoner, slik at  medlemsstatene kan gjennomføre nødvendige oppfølgingstiltak.

Hvor, i anvendelsen av første ledd i dette punkt, omsetning av elektroniske sigaretter eller refill-beholdere, eller en type elektronisk sigarett eller refill-beholder er forbudt, på grunnlag av behørig begrunnede årsaker, i minst tre medlemsstater, skal Kommisjonen ha fullmakt til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med Artikkel 27, for å utvide et slikt forbud til å gjelde alle medlemsstater, hvis en slik utvidelse er berettiget og forholdsmessig (Artikkel 27 i dette Direktiv beskriver utøvelsen av Direktivets delegerte mandat).

Avsnitt 20.11 sier at Kommisjonen skal ha fullmakt til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 27 slik at ordlyden i helseadvarsler som beskrevet i dette Direktivs punkt 20.4.b benyttes. Ved innføring av beskrevet advarsel skal Kommisjonen tilse at dette virkelig blir gjennomført (Artikkel 27 er kort nevnt i avsnittet ovenfor).

Avsnitt 20.13 sier at Kommisjonen skal presentere et felles presentasjons-format for å presentere informasjon som er beskrevet i dette direktivs punkt 20.2 og om teknisk standard for refill-mekanisme som fastsatt i punkt 20.3.g.

Disse handlinger skal vedtas i samsvar med prosedyrene som beskrevet i dette Direktivs Artikkel 25.2 (Artikkel 25.2 i dette Direktiv sier at ved referanse til dette punkt, så skal Artikkel 5 i regulering (EU) No. 182/2011 gjelde ((EU) No. 182/2011 omhandler fastsettelse av regler og generelle prinsipper om mekanismer for kontroll av medlemsstatene og Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndighet. Artikkel 5 i (EU) No. 182/2011 beskriver utøvelse-prosedyrer).

Helsesigaretten elektroniske sigaretter